La oss allikevel begynne med begynnelsen. Den velkjente ”Nattruten” fra Sandnes/Stavanger, med mellomsteder frem til Bergen var i årtier et begrep. Dette var tider uten hurtigbåter, sørlandsbane og flyplass. Det var den gangen praktisk all forbindelse til og fra fylket gikk sjøveien. Skulle man f.eks til Oslo, da var det enten gamle ”Rogaland” langs kysten, på kun 38 timer, eller så var det nattruten til Bergen og tog over fjellet. Nattruten var derfor langt mer enn en forbindelse mellom to byer. Den var en livsnødvendighet som for noen ble en livsstil og som for mange ble et minne for livet . . . .
I og med at nattruten var så nødvendig ble den meget brukt og var forretningsmessig attraktiv for rederiene. Resultatet var at Det Stavangerske Dampskibsselskab ”DSD” og Sandnes Dampskibsaktieselskab ”SDA” konkurrerte knallhardt om kunder og kroner. Det toppet seg med den berømmelige nattrutekrigen da begge selskapene seilte parallelt, de hadde hver sine skip med samtidig avgang og som bokstavelig talt ”kappkjørte” fra kai til kai. Direktørene i begge selskapene så nok med skrekk hvordan omkostningene gikk til himmels sammen med den svarte røyken når nattruteskipene brant tonnevis med kull for å komme først frem!
Etter okkupasjonen satt begge de konkurrerende selskapene med totalt nedslitt materiell. Begge hadde skip som var hardt drevet og som hadde fått minimalt vedlikehold i fem tunge krigsår. Begge selskapene innså derfor at de måtte anskaffe nye, moderne motorskip for å vinne denne ”kampen på liv og død”. Å ha det flotteste skipet ville være et trumfkort i konkurransen og begge selskapene drøyde bestillingen slik at det andre selskapet skulle bli nødt til å bestille først – for at man deretter kunne overgå konkurrenten.
Men som sagt; materiellet var nedslitt, og hos SDA var det så på stumpene at de til sist ikke kunne vente lenger med å bestille nytt nattruteskip. Derfor måtte man kontrahere en ny SANDNES og man bestemte at den skulle være så storslått at det ikke engang ville være mulig for DSD å komme opp med noen flottere. Det var denne strategien som lå i bunnen og det var den som var drivkraften. Byggekontrakten gikk til Nyland Mek Verksted, det som idag er den nye operaen, og man la all sin prestisje og all den kunnskap som norsk skipsbyggingsmiljø kunne fremskaffe inn i dette flotte skipet. Dette viser fortsatt; ikke bare på den tekniske siden, men også i all utsmykning. Her er speiler og paneler, lysarmaturer, dekor, malerier, kunst og generell utsmykning av en standard som man må til de mest glamourøse yachtene for å finne maken til – selv der ser man neppe nedfellbare babykrybber på innsiden av skapdørene i 1ste klasse damesalong!
Web: www.mssandnes.no
Epost: post(at)mssandnes.no
