I mellomkrigstiden fantes det langs norskekysten et meget stort antall fartøy som ble brukt til fiskerier i sesongene og som ofte gikk i fraktfart eller tok andre forefallende oppdrag mellom sesongene. De langt fleste var familieeide, dette var familier som hadde hatt sjøen som arbeidsplass i generasjoner og som hadde bygget seg opp og skapt gode leveveier og rimelig økonomisk utkomme for mange husstander.
Mange av disse var trefartøy som var bygget her på kysten, eller som i perioder ble innkjøpt fra utlandet, som f.eks. de velkjente «engelskmenn» som kom i store antall og delvis franske som opprinnelig var bygget for fiske på fremmede farvann. En del stålfartøy kom også inn til landet, men der var økonomien mer krevende, og man måtte etablere fiskedampselskap av forskjellig slag.
Disse fartøyene hadde travle tider også utover 50-tallet delvis i fraktfart med cement og materialer i forbindelse med gjenoppbygging etter krigen. Men da de store sildefiskeriene opphørte forsvant mye av driftsgrunnlaget og dermed minket det fort på denne typen fartøy. Noen fikk nyte godt av restrukturerings- og kondemneringsordninger, noen ble liggende til de sank, noen ble solgt utenlands og noen fikk helt andre anvendelsesområder, som f.eks. BARODD II – som kom inn i «Partyfarten» på Oslofjorden og senere turistfart i Nord-Norge.
Fartøyet
Bygget av Bård Gjerde, Gjermundshavn 1932 og forlenget i Hatlestrand i 1952
Tonnasjen var opprinnelig 49,64 brt og 17,6 nt. Etter forlenging øket til 60,85 brt og 26,76 nt.
Målene var opprinnelig 70 x 18 x 8,9 fot, som etter forlenging ble 81 x 18,4 x 81 fot.
Motor er en 60 HK «Rubb», 1-cyl Wichmann type L, fra 1932 som fortsatt står ombord.
Kort historikk
BARODD II ble bygget for Ole Barane fra Bømlo, med sønnene Herman og Alfred. Fiskerinummeret ble H-15-BO og fartøyet bruktes til fiske, men senere fraktfart og råstoffart til hermetikkfabrikkene. Før krigen gikk den også mye i fisketransport til Hull og London i England, og til Bolougne i Frankrike.
Etter krigen overtok Herman Barane kutteren alene. Da var den på sildesnurping om vinteren, utleid til folk fra Austevoll og Fjell. Den var også utleid for snurping til Liaskjæren på Fjell, for han hadde både snurpenot og doryer. På sildesnurping var de 18 mann ombord, 11 bodde i lugaren forut, 5 bodde akter, og 2 mann i bestikken! Dette har vært trangbodd og slike boforhold er det viktig å vist i praksis ved restaurering av lugarene.
I 1952 fant Herman ut at han måtte følge med tiden og forlenget BARODD II med 11 fot, men i 1957 ble den tatt ut av fiskeriregisteret. Da Herman døde i 1962 overtok søsteren Anna Barane og båten fortsatte i familiens eie frem til april 1972 da den ble solgt til Steinar og Brynjulf Hjartholm, Brattholmen.
I 1977 ble BARODD II videresolgt til Liv Å. Falck, Oslo for 110.000 og i januar 2001 overtatt av partrederiet BARODD II ved Per Falck, Oslo for 300.000. Båten ble værende i Oslofjorden med fiske- og fjordturer frem til 2003 da den ble solgt til Harald Pedersen i Vesterålen for kr 375.000. På turen nordover måtte de innom i Mølstrevåg for å sveise toppen på den snart 70 år gamle motoren, som sist hadde fått en generaloverhaling en gang på 1960-tallet.
Høsten 2003 ble BARODD II lagt inn på Samholdt Båtbyggeri i Alsvåg, Myre, for restaurering. Dette ble en meget omfattende jobb, det snakkes om 1.400.000 kroner ….
Da var det entusiasten Jarle Lunde fra Hundvåg ved Stavanger kom inn i bildet. Han overtok kutteren og reiste nordover med noen gode hjelpere for å føre den hjem. Etter noe innsats fikk de Rubben igang og fartøyet ble gjort sjøklart. Den lange turen sørover gikk med enkelte overraskelser og avbrudd, men ved Fleslandskjær hadde Rubben gjort sitt – og det ble slep den siste lille biten til Stavanger.
I Stavanger fortsatte arbeidet med BARODD II, fartøyet har vært på slipp, mye godt arbeid er gjort og Rubben har vært i gang i diverse omganger. Men etter som årene gikk måtte eieren innse overfor seg selv og de nærmeste at et så stort og krevende fartøy ikke er noe 1-mannsprosjekt. Her trenges profesjonell innsats på flere området, fortrinnsvis med en etablert organisasjon for eierskap og drift.
For å sikre fartøyet og bremse forfallet har Jarle Lunde derfor konsentrert innsatsen om å bygge et godt «skur» over hele lengden, dekke til for vær og vind, og besørget pumper som holder vannet ute.
Slik ligger BARODD II idag, og den formelig «skriker» etter hjelp for å bevares som kulturminne!
