I sitt første liv var Idsal seilende fiskebåt i Great Yarmouth i
England. Den ble bygget i 1874 og gitt navnet Christine, men etter hvert som den engelske fiskeflåten ble motorisert ble seilerne bokstavelig talt ”akterutseilt” og man kjøpte dem i store antall inn til Norge. I 1890 kom Christine til Vedavågen på Karmøy, den hadde trolig tre eiere der, før den i 1915 ble solgt til Idsal. Der ble den første motoren montert, men allerede i 1917 solgte man fartøyet videre til Stålverket og gav den stedsnavnet Idsal.
Stålverket brukte fartøyet i fraktfart, og den var i mange år en svært hyppig gjest langs kaiene i Stavanger, både med stålverksprodukter og for å ta med gods innover til Jørpeland. I 1937 satte Stålverket inn den Rapp’en som fortsatt står ombord, men solgte i 1949 fartøyet til nye brukere. Nå fikk den en periode som rutebåt, bl.a. i samme Gandsfjordrute som Oscar II. Her gikk det mye i vanlig stykkgods og store mengder sykler fra Øglænd i Sandnes.
Idsal fortsatte i fraktfart, for forskjellige eiere helt frem til 1982 – og mer enn 100 år er lang tid for et trefartøy i full drift.
Nå gikk det noen år med et omskiftende liv for den gamle sliteren, den ble nok ikke ordentlig satt pris på før i 1999; da kom Fartøyvernsenteret i Hardanger igang med restaurering. De arbeidet frem til 2002, og da var Idsal ferdig restaurert til å fremstå slik som den hadde vært i fraktfart i årene etter krigen.
